Beskrivelse
Denne boka handler om folkeretten, dens historiske utvikling og dens forhold til makt og politikk. Hva slags rettsordning er egentlig folkerett? Folkerettens kjerne er forbudet mot angrepskrig og beskyttelsen av den enkelte stats uavhengighet. Folkeretten fungerer fordi de aller fleste stater ut fra ”fornuftig egeninteresse” forsvarer disse prinsippene. Folkeretten har etablert seg i det rommet som maktbalansen mellom ulike stater har skapt. Den europeiske historia siden renessansen kjennetegnes ved at ingen stat alene har dominert det internasjonale systemet.
I det 20. århundre ble det utviklet en ny, global folkerett, hvor ikke bare forbudet mot krig, men også menneskerettene ble sentrale bestanddeler. "Kampen om folkeretten" behandler folkerettens utvikling i lys av det 20. århundres kriger og konflikter. FN var et resultat av et stort kompromiss, ikke bare mellom de to supermaktene USA og Sovjetunionen, men også med de nasjonale frigjøringsbevegelsene og statene i den tredje verden som en maktfaktor. Dermed var det fattige flertallet av menneskeheten blitt en folkerettslig aktør. Dagens folkerettsnormer er preget av dette kompromisset.
Dette kompromisset er i dag truet. Maktbalansen er forrykket. Én stat, USA, utfordrer i dag folkeretten og de juridiske hindre for krig og intervensjoner. Samtidig utfordres folkeretten også av global ulikhet, terrorisme og statskriser i den tredje verden. "Kampen om folkeretten" drøfter erfaringene fra krigene i Irak, Kosovo og Afghanistan, terrorismen og USAs særegne forhold til FN og folkeretten. Er en internasjonal rettsorden overhodet en realistisk mulighet i dagens verden?
