Beskrivelse
Tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris 1999.
Fra juryens begrunnelse: Diktene er rå og musikalske på samme tid, og røper en sterk fornemmelse for språkets abstrakte kvaliteter, språket som lys, språket som klang. Samtidig er de konkrete og tydelige når det kommer til de basale relasjoner mellom menneskene. Det er ekspressive tekster med en konsentrasjon som kan minne om den man finner hos for eksempel den sene Samuel Beckett. Gunnar Wærness fremstår son en markant poetisk stemme. En ny stemme!
Gunnar Wærness (f. 1971) debuterer med denne samlingen der diktene kan leses hver for seg eller som ett langt dikt om forholdet mellom «han» og «jeg». Mest nærliggende er det å lese disse sterkt ladede tekstene fra et mannlig univers, som om de gir språk til et vondt symbiotisk forhold.
