Beskrivelse
Framveksten av masseutdanning i vestlige samfunn i etterkrigsårene har satt sitt klare preg på arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig. Som yrkes- og studieforberedende skole er den videregående skolen blant de mest sentrale institusjonene i samfunnet. Både kunnskapsinnholdet og pedagogikken i videregående skole har endret seg mye de siste tiårene. Til tross for dette har vi lite sosiologisk kunnskap om hvordan innholdet i reformer og fag blir til, og hvordan innholdet legitimeres.
"Kunnskapens legitimering" er en sosiologisk nærstudie av hvordan kunnskaps- og pedagogikksynet utviklet seg i den videregående skolen gjennom de store reformene Reform 74 og Reform 94. Reform 74 forvandlet den videregående skolen fra et ”elitegymnas” til en ”masseutdanning”. Reform 94 ble båret fram med ”kunnskapssamfunnet” som bakteppe. Krav til kunnskaper og omstillingsevne ble knyttet eksplisitt til den nye økonomien.
