Beskrivelse
Den store fortellingen i norsk skolepolitikk i det 20. århundret handler om enhetsskolen. By- og landsskolene representerte i lang tid to ulike skolesystem, og det var bred politisk enighet om at skolene på landet, som stort sett var fådelte, burde føres inn under byskoleordninger i form og innhold. Skolehistoriske fremstillinger av denne politikken har gjerne som en underliggende forutsetning at skoleendringene er å forstå som fremskritt. Den kritiske dimensjonen mangler.
I denne boken blir det satt fokus på skoleprosjekter som stod i kontrast til enhetsskolefortellingen. Vi følger pedagogen Erling Kristviks (1882 – 1969) engasjement for utvikling av en livsnær og fådelt samlivsskole, hvor elevene ble organisert i aldersblandede grupper, og hvor lokalmiljøet utgjorde et pedagogisk rom. Det faglige grunnlaget for hans ideer blir drøftet, og sett i forhold til de dominerende ideer om den gode skole i hans samtid.
Utgangspunktet for fremstillingen er at den pedagogiske forskningen også bør behandle skoleideer som ikke vant frem i politikken. Kunnskap om alternative ideer gir grunnlag for sammenligning og innsikt i muligheter, og dermed kan historien om den norske skoles utvikling, de ideer som peker frem mot dagens skole, bedre sees i et kritisk lys.
