Beskrivelse
Et karakteristisk trekk ved Ketil Gjessings lyrikk er det konkrete i billedbruken. Dette betyr ikke at bildet ikke kan være bærer av et tankeinnhold, men at det oftest er bildet som er utgangspunktet. Slik blir bildet noe tanken springer ut av, i stedet for å være en illustrasjon av den. Det er oftest en ordknapp lyrikk han skriver, der ordet "jeg" så å si ikke forekommer – han føler at det etter hvert har mistet det meste av sin poetiske kraft. Han vil gjerne være personlig, men helst ikke privat. Nødigst vil han være en vimpel for de skiftende vinder.
