Beskrivelse
Niklas Luhmann (1927–1998) er en av det 20. århundres fremste sosiologer og grunnleggeren av moderne systemteori. Denne boka gir en innføring i Luhmanns systemteori med utgangspunkt i hovedverkene "Soziale Systeme" (1984) og "Die Gesellschaft der Gesellschaft" (1997), grunnsteinen og sluttsteinen i Luhmanns systemteoretiske byggverk.
Walter Reese-Schäfers innføring er samtidig noe langt mer enn en innføring i Luhmanns systemteori. Reese-Schäfer tar for seg hele Luhmanns teorikorpus. Boka behandler med andre ord også Luhmanns historisk-semantiske analyser av sosiologiske og mer allment samfunnsvitenskapelige grunnbegreper som rett, stat, individualisme, kjærlighet som lidenskap, etikk, moral, kultur, natur og barbari; hans politisk-sosiale analyser av risikoenes sosiologi, massemedienes virkelighet, økologisk kommunikasjon og velferdsstatens politiske teori; og hans organisasjonssosiologiske analyser. Underveis forklares en rekke sentrale begreper i Luhmanns teoriunivers, begreper som verdenssamfunn, mening, system og autopoiesis.
Boka går også inn i kontroversen mellom Luhmann og Habermas. Reese-Schäfer kaller Luhmanns vitenskapsteoretiske konstruksjoner for teoriarkitekturens glasskatedraler, og anser dem for å være like komplekse og modernitetsrettede som byggverkene til Habermas.
Oversatt av Tore Eriksen og Are Eriksen
