Beskrivelse
Kan du ikke tro på deg selv, må du velge å tro på noe annet. Og om du er fullstendig føkka, så kan du velge å tro på noe som er så langt unna at det bare eksisterer i en metafysisk dimensjon, noe som raseres av fornuften med en gang du tenker etter, men som du kanskje kan bygge opp igjen om du tenker enda hardere. For meg ble det teater. Det ble det teatret som ingen trodde på, teatret som forsøkte å bryte ned virkeligheten, for å finne ut hva som var på den andre siden.
I denne teksten om teater, skriver Teaterhøgskole-dekan Jon Refsdal Moe om at vi må tro på drømmene våre, fordi vi nekter å realitetsorientere oss, fordi realitetsorientering er vår verste fiende og fordi realitetsorientering ødelegger livet.
