Beskrivelse
Tenk å være fri som fuglen! – Dette var en drøm for multikunstneren Leonardo da Vinci. Han tegnet utkast til egnede vinger for mennesker. Samtiden og ettertiden lo av ham. Nå ser vi slike hangglidere rundt hver en fjelltopp på vindfulle dager. Leonardos kreativitet favner både det konkrete og praktikable og den uutsigelige skjønnhet. Også i dag studerer vi betatt hans utkast til ubåter, forsvarsverker og byutvikling, mens vi beundrer hans studier av menneskekroppen, fra mannen som sirkelens kvadratur til Mona Lisa. Leonardos drømmer og bilder er blitt moderne idealer.
Fram til siste halvdel av 1880-tallet var det teologene som diskuterte pedagogiske spørsmål i Norge. Siden kom seminarielærerne, akademikerne og styringsbyråkratene. Kanskje er det rom for innspill fra teologisk tenkning igjen?
Kjetil Hafstad belyser i denne boken noen av de store motsetningene som alltid følger arbeidet med oppdragelse, det være seg lydighet versus selvstendighet eller hensynet til barnets natur versus samfunnets kultur. Han legger vekten på å skissere noen idealer som har preget oppvekst og utdanning i de siste to hundreårene. Idealer er ideer, sinn- eller forbilder som velges ut for å gjelde normativt. Hafstad er på jakt etter karakteristiske og spennende idealer som har hatt betydning ut over sin egen tid. Formålet er å stimulere fantasien til å lete fram andre og kanskje viktigere idealer. Ser vi idealene og forskjellene mellom dem, er vi på god vei inn i en samtale om hva som skal gjelde og hva som bør vike.
Boken springer ut av det tverrfaglige forskningsprosjektet ”Barn, ungdom og familie”, og drøfter dagens forståelse av kjønn og kropp i forhold til idealene vi finner i pedagogisk tenkning. Her kommer ambivalensen fram. Kroppen er tegn på det gode indre, men også på skam: Idealet er å være fri som fuglen, men samtidig møter vi motsatt impuls, flukt fra kroppen, fra fortielse og fra fornektelse.
Boken undersøker idealers betydning i tidlig moderne pedagogisk tenkning i et idehistorisk perspektiv. Den gir også en mangesidig og humoristisk drøfting av hva den enkelte kan ha nytte av som motivasjon, og presenterer innspill til en offentlig debatt om skolen, en debatt som ofte har vært litt for teknisk og dermed anemisk.
