Beskrivelse
Vi tror vi kjenner Peer Gynt. Vi minnes bukkerittsløgnen, bruderovet, Dovregubben, Bøygen, Den grønnkledde, Peers svik og Åses død – de tre første aktene. Så hopper vi rensdyrbukk over fjerde akt som likevel bare inneholder besk satire, og forholder oss undrende til en gåtefull femte akt med Knappestøper og ’romantisk’ forening av kjærestene fra Hægstad-tunet.
Vi har aldri forstått hvorfor Ibsen i fjerde akt sendte sin norske ”Verdensborger af Gemyt” til Egypt. Hvorfor dette egyptiske? Hvorfor krones Peer i en anstalt for sinnssyke i Egypt, og hvorfor avsluttes fjerde akt på ’tysk’ med ”Es lebe hoch der grosse Peer!”?
Grunnen til Peer Gynts femakters livsreise og til hans besøk i Egypt ligger skjult i den kode Ibsen benyttet da han skrev dramaet, og nøkkelen til koden er dekket av et lag egyptisk sand ved Sfinxens poter, i Peers samtale med Begriffenfeldt, i ”det gaadefulde Ord paa Bunden!”
I femte akt spør den gamle Peer en lensmann: ”Men sig mig, hvem var Peer Gynt?” Ibsen har skjult svaret i Peers doble identitet.
Hvorfor vil Dovregubben skjære ut den høyre ruten i Peers venstre øye?
Hvorfor slåss Peer med apene ved daggry i fjerde akt?
Hvorfor innleder Peer en monolog med en kuletrillende tordivel – den hellige egyptiske skarabeen – en ”livsalig Morgenstund”?
Hvorfor sier Begriffenfeldt: ”Peer Gynt? Det vil sige: det ubekjendte, – det kommende, hvis Komme var mig forkyndt –”?
Hvorfor kalte Ibsen målstreveren Huhu først for Tuhu?
Hvorfor avsluttes samtalen mellom Peer Gynt og Knappestøperen – Mesters sendebud – med et sitat fra Jesaja 38, 1 i Det gamle testamente: ”Beskikk dit Hus!”?
Hvorfor valgte Ibsen navnene Peer, Åse og Solveig?
"Peer Gynt-koden" gir svarene.
