Beskrivelse
Det norske forsvaret er under dobbel kryssild. Forsvaret stilles overfor tilsynelatende uforenlige krav om å sikre uniformitet og mangfold. I Forsvarssjefens forord til Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD 07) understrekes viktigheten av uniformitet, av at offiserskorpset utvikler "en felles forståelse, felles tenkesett, felles referanseramme, et felles begrepsapparat og dermed grunnlaget for utvikling av en felles profesjonskultur". Samtidig inntar mangfoldsperspektivet en fremtredende plass i en rekke policydokumenter. Mangfold løftes også frem i St.prp. nr. 42 (2003–2004) Moderniseringen av Forsvaret. I disse dokumentene beskrives mangfold som en styrke og berikelse for Forsvaret.
Forsvaret må også håndtere spenningene knyttet til legitimitet og funksjonalitet. På den ene siden må Forsvaret ha legitimitet i det samfunnet det skal beskytte. På den annen side må Forsvaret ha den funksjonalitet som kreves for å løse sine oppgaver.
Siden både uniformitetsnormen og mangfoldsnormen kan begrunnes ut fra så vel funksjonalitet som legitimitet, dreier det seg om en kompleks interaksjon med to dimensjoner. Det dreier seg følgelig ikke om enten mangfold eller uniformitet, men om hvordan mangfold og uniformitet bør balanseres mot hverandre. Dette leder frem til hovedspørsmålet i boken: Hvilken grad av uniformitet og mangfold synes å være rimelig i Forsvaret?
