Avkoloniseringsfeminisme
Avkoloniseringsfeminismen, ifølge Françoise Vergès (f. 1952), bygger videre på en rekke historiske og aktuelle frigjøringskamper, ført an av kvinner fra det globale sør, arbeidende og fagorganiserte kvinner, flyktninger og immigranter, slaver, muslimske kvinner, svarte kvinner, antikoloniale uavhengighetskamper samt lesbiske og queer-bevegelser. Langt fra passive ofre som må frigjøres, dreier det seg om handlekraftige subjekter som taler og kjemper for egen frigjøring og identitet.
I sentrum av boken står et grundig oppgjør med «siviliseringsfeminismen», som ifølge Vergès satte fart på 1970-tallet som en mot- reaksjon mot kvinnefrigjøringsbevegelser verden over. Feminismen innskrenkes her til respekten for individuell frihet i liberale og vestlige samfunn, noe som tildekker frigjøringskampenes langt dypere problemstillinger: global kapitalisme, økonomisk utbytting, rasistisk og etnisk diskriminering, arven fra kolonialismen og slaveriet, nasjonalistiske holdninger og avpolitiserende «løsninger» fremmet av internasjonale institusjoner.
Med konsis og elegant penn, beveger Vergès seg gjennom frigjøringskamper, politisk teori, samtidig samfunnsdebatt og nyere feministisk teori og historieforskning. Hun tar opp en rekke debatter i det aktuelle nyhetsbildet for å vise hvordan siviliseringsfeminismen kan gi grobunn for islamofobi, autoritær nasjonalisme, nyfascisme, eurosentrisme og «heteropatriarkatet». I kjølvannet av metoo-debattene, og i en tid preget av økende nasjonalisme og polarisering rundt muslimsk identitet, er Vergès en utfordrende og viktig stemme.
Françoise Vergès (f. 1952) er statsviter, historiker og kulturteoretiker, men også filmprodusent, aktivist og folkeopplyser. Hun ble født i Paris, vokste opp i Réunion og Algerie, før hun returnerte til Paris for å studere og bli journalist. I 1983 flyttet hun til USA og studerte videre ved University of California, først i San Diego og så ved Berkeley der hun i 1995 tok en doktorgrad i statsvitenskap. Fra 2008 til 2012 ledet hun den franske organisasjonen CNHME; en nasjonal komité for kunnskap om slaveriets historie, og hun er medlem av flere andre feministiske og antirasistiske grupper.
Noen av hennes mest kjente verk er Monsters and revolutionaries. Colonial family romance and «métissage (1999), Le ventre des femmes, Capitalisme, racialisation, féminisme (2017) og Un féminisme decolonial (2019).
«Både redaksjonen og oversetteren har tilrettelagt boka med gode for- og etterord, og byr på fyldige og oppklarende noter. De har også bestrebet seg på et språk som passer godt til Vergès’ presise og tilgjengelige formuleringer, selv om noe rusk henger igjen. Men alt i alt er det imponerende hva de har fått til med ei bok store forlag har klart å overse. God tur til Moss!» – Tore Linné Eriksen, Klassekampen
