Beskrivelse
Morten Øen (f. 1969) utgir med dette sin sjuende diktsamling, og kanskje den som tydeligst viser hvordan diktenes skjønnhet i seg selv er et bærende nivå for hans samlinger. Uavhengig av litterære trender går tendensen her mot ren, metaforisk poesi; med Novalis og romantikerne som tydelig inspirasjon, men med Øens eget grep om de "store" poetiske gjennomgangstemaene.
