Beskrivelse
Det er ni år siden Morten Øens forrige diktsamling, Ti. Det er også ni år siden Øen ble tildelt Halldis Moren Vesaas-prisen, der det sto i juryens uttalelse: «Fra første stund har det syntaktiske, slepne risset vært hans anliggende, gjennom en nærmest fotografisk avgrensing av virkeligheten blir ethvert objekt utsatt for følelse, en både realistisk betonet og romantisk modus der verden er skjønnhet og åpenbaring selv i sine mest tragiske og overgitte øyeblikk.»
