Til meg selv: Kleanthes’ hymne

 Til meg selv er et menneskelig dokument uten sidestykke - Stoikeren Keiser Aurelius taler om menneskets ensomhet, rikdommens tomhet, smigerens hulhet, kort sagt alle tings forfengelighet. - Tanken er felles for menneskene, tenkning det høyeste mennesket kan yte. Keiser Marcus Aurelius ble født 26. april 121 under keiser Hadrians regjering. Den dagbok vi har fra ham fikk meget tidlig, allerede i håndskriftene, tittelen "Til seg selv"."Meditasjoner", "Tanker", "Betraktninger" er også brukt, men "Til meg selv" som den heter her, dekker best bokens innhold. Boken er skrevet som en strengt privat og personlig hjelp for en mann med et enormt ansvar hvilende på seg, i en periode da hans ensomhet vokste og hans legemlige krefter tok av, samtidig som den ene kritiske situasjon etter den andre dukket opp og krevde det ytterste av ham. Etter hvert kom kravet om overbærenhet sterkere og sterkere frem: -- hva vet man egentlig om et annet menneskes 'hegemonikon, dets styrende, innerste jeg? Det er så mange motiver som kan være skjult! Her følger noen små utdrag fra boken: - Hvis du ikke bruker tiden til å vinne klarhet, vil den gå bort fra deg; du vil selv gå bort, og det vil aldri bli deg mulig. - Ingen mister noe annet liv enn det han lever, og ingen lever noe annet liv enn det han mister. - Det er ikke lov å erstatte det gode i deg, din fornuft og din følelse for dine medmennesker, med noe helt utenforliggende, for eksempel hyllest fra massene, embeder, rikdom, nytelser. - Konsentrer din tanke om det, at hvert menneske lever bare et øyeblikk, dette flyktige sekund. Alt det andre har han gjennomlevd, eller det ligger i det skjulte. En kort tid har hvert menneske å leve, en liten krok på jorden er hans gjemsted. Boka er oversatt fra gresk og har et nytt forord av Jens Oscar Jenssen. En tidligere innledning av Rebekka Hammering Bang er nå lagt bak som et etterord.