Når jeg drikker

11-år gamle Henrik strekker seg ut på badegulvet etter å ha drukket vodka. Han ler, han gråter, han oppdager at han har en begavelse for ekstase. Når han som ung mann begynner på siviløkonomstudiet, har foreldrene til Henrik prøvd å få bukt med alkoholproblemet hans i årevis. Han har vært innom avrusing og hos en rekke fagkyndige. Henrik klarer å la være å drikke en stund. Problemet er at han alltid begynner igjen. Som student treffer Henrik Sofie. Henrik liker at Sofie har sans for tall og kompliserte regnestykker og at hun har peiling på Mozarts pianokonserter. Han elsker at hun drikker like raskt som ham. Men da Henrik og Sofie flytter sammen, endrer Sofie personlighet. Hun slutter å drikke. Når jeg drikker er en diktsamling som tegner et portrett av en alkoholiker gjennom nedslag som er triste, euforiske, vonde, håpefulle, absurde og patetiske. Henrik blir like syk når han ikke drikker som når han drikker. Et presist, konkret og til tider lekent poetisk språk fører oss tett på alkoholikerens annerledeshet og smerten ved å reagere både mentalt og fysisk annerledes på et stoff- alkohol- som de fleste har et forhold til. Inspirert av prosadiktene til Charles Baudelaire og slentrende, narrative poeter som Frank O'Hara begynte forfatteren å skrive dikt etter at han selv hadde vært innlagt til avrusing. Han har ikke drukket på 8 år.