Synkere og svevere

Noe av det mest fantastiske jeg fikk høre da jeg gikk på barneskolen, var at det finnes mennesker med en slags sykdom som gjør at de plutselig brenner opp innenfra. Når man minst venter det, kanskje mens man står og snakker med dem, kan de ta fyr og raskt fortæres av flammene.

Hva om det virkelig var noe i det? I fortellinger om guddommelige åpenbaringer er det ofte ild til stede. Den hellige ånd kom ned på jorden i form av ildtunger. Gud talte til Moses i en brennende busk. Kanskje «busken» egentlig var et menneske. Kanskje Gud eller andre høyere makter bruker slike mennesker ­– de selvantennelige – som profetiske medier: I en voldsom energiutladning overfører de den guddommelige kunnskapen. Så bare fordufter de. Asken faller ned på bakken; røyken snor seg mot himmelen.

De som har vært vitne til selvantenningen, forteller det sjelden videre. De er blitt de illuminerte, lysbærerne – ildsjeler som går omkring med en hemmelig viten og som skal styrte om på verdens orden.

–––––––

«Suveren litterær akrobatikk (...) Tre fantastiske fortellinger om virkeligheten som forsvinner i menneskestøy (...) Lundbo får sagt bemerkelsesverdig mye i denne boka. Han har et nydelig språk. Han er tørrvittig og ironisk. Og han skaper noen fantastiske, riktignok ondsinnede, portretter.» – Cathrine Krøger, Dagbladet