Den siste beatpoeten

I mars 2009 dro Linda Klakken til San Francisco for å møte 91-årige Lawrence Ferlinghetti, den første beatforleggeren og den siste beatpoeten. Han som i sin tid ga ut Allen Ginsbergs Howl, og skrev En tankens Coney Island. Boka skildrer en reise fra to rom og kjøkken på Torshov i Oslo, til legendariske City Lights på Columbus Avenue. Men til forskjell fra Columbus er det ikke en ny verden Klakken oppsøker og oppdager – det er en gammel verden, en verden som i ferd med å svinne hen. Hun spør seg: Hva blir igjen etter oss og livene våre? Og etter litteraturen?

——

Jeg står i døråpninga på kontoret til Lawrence Ferlinghetti. Jeg har flydd over Nord-Atlanteren til San Francisco for å treffe ham. I flere dager har jeg gått langs Columbus Avenue og tenkt på ham, tenkt på det hvite skjegget, jeg har spurt folk om ham på gata, jeg har vært oppe i åsene, jeg har gått langs motorveien, jeg har sittet på stranda om ettermiddagen og sett bølgene krumme ryggen og slå inn mot land, jeg har vært trist og ensom, full og glad, jeg har snakket med gamle venner av ham, måker, løsbikkjer, uteliggere, jeg har vært overalt, og nå står jeg her, i døråpninga. Han sitter bak skrivebordet med ryggen til. Vi har akkurat tatt farvel.