Veien

Veien, den nyeste, gripende, dystopiske, pulitzerprisvinnende romanen til en av USAs litterære veteraner

En far og en sønn går alene gjennom restene av et amerikansk landskap. Landskapet er øde og ødelagt. Ingenting beveger seg, bortsett fra asken som flyr i vinden. Det er iskaldt, og snøen som faller, er grå. Himmelen er mørk. Det er ti år siden verden brøt sammen. De går mot kysten, selv om de ikke vet hva som venter dem der. De har ingenting, bare en revolver å forsvare seg med mot de lovløse bandene som gjør veiene utrygge, klærne de har på seg, en tralle med sammenrasket frukt -- og hverandre.

Veiener en totalt oppslukende fortelling om en reise, en reise i en fremtid der det ikke finnes noe håp, men der kjærligheten holder far og sønn oppe. Her er det verste og det beste: vanvittige ødeleggelser, desperat utholdenhet og en omsorg som holder to mennesker i live i møtet med det totale sammenbruddet.

McCarthys prosa er overveldende poetisk, og lite føles overflødig. Hengivenheten og ømheten mellom far og sønn gjør at leseren ikke overveldes av skrekk og angst over at verden kan fremstilles som et så utsatt sted å være.

«En av McCarthys beste romaner, antakelig den mest rørende og kanskje hans mest personlige ... lyrisk og vill, desperat og overskridende ... merk deg McCarthy som en av de fire eller fem viktigste forfatterne i sin generasjon.» -- Los Angeles Times Book Review

«I og med Veien har han tatt skrittet helt ut og skrevet en postapokalyptisk roman (…) Det som lyser opp ferden gjennom skyggenes verden, livet etter livet, er farens kjærlighet til sønnen. Guttens spørsmål, mannens svar, guttens utfordringer og mannens forsvar. Forholdet mellom de to blir igjen lenge etter at boken er lukket. Selvsagt er Veien et verk in extremis og satt såpass på spissen at en svakere forfatter enn McCarthy ville veltet prosjektet over i det patetiske. Når det likevel lykkes, er det på grunn av McCarthys stilsikkerhet.» -- Lasse Midttun, Morgenbladet