La det bare bli blåmerker igjen

«La det bare bli blåmerker igjen» utkom i 2000 og er Pedro Carmona-Alvarez' første roman etter knalldebuten med diktsamlingen «Helter» (1997). Romanens lyriske prosa behandler flere av temaene som kommer til å utdypes senere i Carmona-Alvarez' forfatterskap. Dette er en revidert utgave, med et nytt forord av Pedro Carmona-Alvarez. «Jeg visste at jeg skrev på en bok som man bare kan skrive når man er ung. Det var noe med formen og energien, men også tankene, som jeg visste tilhørte det unge livet. La det bare bli blåmerker igjen er en bok full av hastighet, rus, kjærlighet, seksualitet, svik og skam, men også av foreldre, søstre, fortider, kontinentale og generasjonelle traumer. Når jeg nå har lest den igjen i forbindelse med denne utgivelsen, ser jeg tydelig at min litterære intensjon den gang på mange måter er den samme som nå: å insistere på at selvbiografien er vid og elastisk, og at 'jeg' kan romme alt det jeg velger å dra med meg inn i skriften. Skriving er for meg en barokk, myldrete syssel satt sammen av alt mulig ræl, slik både tankene og følelsene er det. Ansikt, maske og speil. Hus og kott. Stue og kjeller og hage og loft samtidig.» Fra Pedro Carmona-Alvarez' forord til nyutgaven av «La det bare bli blåmerker igjen».