Dikt husker stemmen

INNSTILT TIL NORDISK RÅDS PRIS (ISLAND) 

Kampen som utspiller seg i disse diktene der stemmen bakerst i drømmene klinger med, er en strid ved dødens grense, en strid som angår oss alle. Dette er dikt der kjærlighet og undring går av med seieren. De har grepet mange islandske lesere, forhåpentlig kan de også gripe norske lesere.

Sigurður Pálsson (1948-2017) debuterte i 1975 med lyrikk, og utgav siden tre ganger fem diktsamlinger, altså 15, før denne. Han har lagt vekt på å gruppere diktsamlingene i trilogier. I optimismens tegn er Ljóð muna rödd derfor første bok i en ny trilogi, som han dessverre ikke fikk fullført. For boken fikk han Maístjarnan (Maistjernen) den høyeste utmerkelsen for et lyrisk verk på Island. Han ble tildelt mange priser, på Island og i Frankrike. Han er kanskje best kjent for sine skuespill, deriblant et svært populært et om Edith Piaf, og han har skrevet manuskripter for film og fjernsyn og operalibrettoer. Men det var lyrikken som grep ham først og som han har vært hans hovedfokus gjennom det meste av livet; ordet, det rituelle, det levende, det som ligger sangen nær.