Åkeren

Er vi gylne slik  vi går ut i åkerens sverte  den mjuke senga vinden skal forme  av
spisse gule aks  alt som ikke er her peker på skjødet mitt  du hekter månen fast
i meg to ganger  først som tynne slitesterke rop  kjønnet arbeid kjenner igjen  så
som hoste bak vinduet som snitter deg og plogen  ut av den buklete ferden
sæden buer seg i lufta  synker i den mørke fura  er offer lykke  er følelser fakta
er åkeren av deg og meg  fordi den spiser av oss

Diktene i Åkeren har jordbruket som ramme. Samlingens jeg og du kommer fra samme dal, er kjærester og bor sammen på en gård. Åkeren er en sanselig, kompleks og sterkt ladet samling, som følger jordbrukets utvikling. Diktene formidler en tilstand der livet knyttes til dyrkingen av jorda på en måte som både nærer og tilfredsstiller erotisk lengsel.