Ildverket

Jeg så for meg den røde bilen hennes i det svarte vannet. Jeg så for meg skummet på overflata av Tredjedammen, bilen som sank sakte. Fronten som traff den bløte bunnen, den våte jorda som virvla opp, bilen som nesten blei borte i alt mudderet. Og mudderet som sank. Og bilen som kom til syne, rød, full av skygger.

Sandra er fjorten år. Mora hennes er død, og noen har bestemt at hun trenger en ny familie. Hun blir henta av to fra kommunen som kjører henne sørover, ut over øyene. Sandra sitter i baksetet og prøver å feste alt utafor til hukommelsen: trær, hester, bakker, svinger – sånn at hun skal kunne finne veien hjem. For der sitter Jostein, stefaren hennes. Han er like aleine som hun er. Og der står de to røde koffertene, som mora hadde pakka før hun kjørte bilen ut i det svarte vannet.

Joachim Førsund har skrevet en fortettet og jordnær roman om muligheten for å være hverandres nærmeste, om å la blikket hvile i horisonten og om en øy som heter Ildverket.

Her kan du bla i boka Ildverket