Livslys

"Anne Oterholm byr inn til nok ein smart diskusjon om vår tids ideal … Oterholms løgnhalsar, livsnytarar og livsbedragarar er sjeldan portrettert utan ein viss humor, heller ikkje Åsta. Humoren finst i alt frå måten Åsta steller seg til og bruker omgrepet «lyst» på til hovudpersonens (manglande) sjølvinnsikt. Slik oppstår det ei djup kjensle av einsemd og ein sort absurditet à la Samuel Beckett. Godt skjult i trivielle og delvis infantile tankerekker strekker forfattaren ein høg eksistensiell boge over romanmenneska sine, der store spørsmål som kva som er meininga med livet ligg og gneg … Oterholm plasserer hovudpersonane sine i eit venterom og gir dei i tillegg ei skrudd livskraft. Ho skildrar det tilsynelatande enkle i rare, samansette vendingar, og slik evnar forfattaren å bruke romanen til å stille grunnleggande og urovekkande spørsmål ved menneskelivet"

MARGUNN VIKINGSTAD, MORGENBLADET

"Elegant om det pinlige. Anne Oterholms romaner skaper avhengighet. I alle fall for denne leseren. De er så besnærende irriterende og fascinerende … Bak de lange tiradene med ord, denne overflaten av trivielt ordgyteri, vokser det ofte fram et ubehag og en stor ensomhet som berører leseren på et nakent, eksistensielt plan … ikke uten tydelige humoristiske innslag … Det fascinerende ved Anne Oterholms metode slik den står fram i «Livslyst» er følelsen den gir – av en forfatter som avslører det pinlig trivielle som hefter ved oss alle – men som vi helst ikke vil få midt i fleisen. Det er en elegant bruk av språk Anne Oterholm bedriver i høstens roman"

TURID LARSEN, DAGSAVISEN

"det originale og utfordrende ved Oterholms romaner er hvor estetisk lojale de er mot sine fortellere … Det er så lett å se ned på Åsta, himle med øynene over tiltaksløsheten og tomheten hennes, og det er en ubehagelig positur å innta som leser: Jeg føler meg rett og slett bedre enn henne, samtidig som jeg får dårlig samvittighet over at jeg ikke greier å ha sympati med henne som medmenneske. Slik skaper Oterholm et produktivt ubehag hos leseren"

BJØRN IVAR FYKSEN, KLASSEKAMPEN

Vi blir født, vi lever, vi dør. For dyrene gjelder det å reprodusere seg; for Åsta har barn aldri vært en del av planen. Hun tenker at hun skal fortsette å befinne seg i det øyeblikket hun faktisk befinner seg i, resten av livet.

Åsta er høy og tynn og alltid sulten. Hun er utdannet lærer, men trives bedre i jobben som
rengjøringsmedarbeider, det er variert arbeid i private hjem, og kollegaene er greie nok. Hun dater en del, men bruker mye av fritiden på å se dokumentarer om temaer som opptar henne, særlig om emner innenfor biologien.

Åsta bor i et rekkehus i nærheten av foreldrene. Faren tror på en Gud som skal dømme levende og døde, mens moren setter sin lit til økonomiske investeringer. Broren Kristian er revisor med eget firma, Åsta skjønner ikke at han kan interessere seg for noe av det han gjør.

Så er det dette som er livet? Eller er det bare sånn Åsta vil det skal være?

"Livslyst" følger en nokså alminnelig kvinne gjennom førtiårene og over i femtiårene. Anne Oterholm skriver ikke for de sarte, selv om det er lov å le. Det er intenst og dypt fascinerende.