Avskjedstaler gjennom tidene

Moren hans har vunnet et bilde i et kunstlotteri. Det er hennes første premie noensinne. Selv er han nesten femti år. Han har hatt den samme jobben i over halvparten av dem. Han har ingen barn og ingen kone, og på mange måter er moren hans eneste venn.

Han bestemmer seg for å ta bilturen fra Bergen til Oslo for å hente bildet. Turen blir samtidig noe av en eksistensiell rystelse. For hva er grunnen til at han lever alene? Og hvorfor har han forblitt i den samme jobben så lenge? Kan det være fordi han aldri har våget å holde den lille avskjedstalen som er forventet når man slutter?

Skeivt og morsomt, inderlig og skarpt, slik portretterer Avskjedstaler gjennom tidene et ensomt menneske, men som samtidig (og som kanskje bare de ensomme kan) evner å se verden klarere enn noen andre.