Tåpenes sammensvergelse

Romanens renommé er ikke minst skapt på grunn av dens hovedperson Ignatius J. Reilly, en dypt misantropisk mann, som bor hjemme hos sin mor i New Orleans. Han er slags blanding av Don Quijote og Thomas Bernhard, en sprenglærd, arbeidsløs mann som tilbringer dagene sine med å se på søppel-tv, gå på kino og på samme tid høylytt forbanne tiden han er født inn i.

Tåpenes sammensvergelse er en satirisk roman i tradisjonen til Jonathan Swift. Varierte typer på ulike deler av den sosiale rangstigen dukker opp, og Ignatius har noe å si til dem alle sammen.

Men midt i raseriet som han slynger ut mot samfunnet og menneskene rundt ham, vokser et portrett av en dypt ulykkelig mann, en klassisk Falstaff-skikkelse som utvider vår idé om hva det vil si å være menneske.

Etter utgivelsen i 1980, hele ti år etter forfatterens død, etablerte den seg raskt som en klassiker. Romanen vant Pulitzer-prisen i 1981, og dette var første gang prisen ble delt ut posthumt.