Malerkunst i Dora

François Le Lionnais, født 1901, død 1984, var en fransk matematiker, ingeniør og sjakkekspert, i dag kanskje mest kjent som grunnlegger – sammen med forfatteren Raymond Queneau – av den litterære bevegelsen Oulipo (Ouvroir de littérature potentielle), hvis tre første manifester han egenhendig festet til papiret. Under annen verdenskrig ble han arrestert for motstandsarbeid og sendt til konsentrasjonsleiren Mittelbau-Dora i Tyskland. Malerkunst i Dora (1946) er Le Lionnais’ vitnesbyrd om hvordan han og en medfange klarte å gjenskape store deler av den maleriske kanon ved erindringens kraft – et ekstremt eksempel på den begrensningskunst Oulipo siden skulle gjøre til sitt særmerke.

«… [H]e returned with what is certainly one of the finest written works of that fearful period, an account, entitled Painting at Dora, of his experiment in survival through the practice of constraint of memory.» – (Jacques Roubaud, 1991)

——

Stein for stein bygget vi det mest praktfulle museet i verden. På den måten klarte vi å trekke ut av hvert enkeltverk én detalj, noen ganger to, som var uendelig mer klangfulle, mektige og rettferdige – mer ekte – enn den elendige virkeligheten som knuste kroppene våre, hvis ikke også sjelene våre … Vi ga hvert bilde ny mening, engstelige for å ødelegge med for enkle ord den uforskammede gleden i fargebruken i Delacroix’ «Haremskvinner i Alger», den sensuelle og blomstrende friskheten i Renoirs «Moulin de la Galette», og den nøye planlagte berøringen av tusenvis av synlige penselstrøk i Cézannes «Den hengte mannens hus».