Det urgamle materialet

Mazdak Shafieians første essaysamling inneholder tekster om ulike forfatterskap fra forskjellige språkområder, men det går samtidig en rød tråd gjennom det hele: en undersøkelse av bøkenes spontane hukommelse. Det er gjennom gjenkjennelse og estetisk erfaring at litteraturen kan bevares og formidles videre, det er den dunkle forekomsten av déjà vu som den litterære tradisjonen bærer i seg, som gjør at vi får tekster fra ulike tider og steder i tale.

Boken rommer essays om norsk og dansk litteratur, om Svein Jarvoll, Elsa Gress, Ole Robert Sunde, om den litterære kanon og samtidspoesien, men også om iransk litteratur: Mahmoud Dowlatabadi, Sadegh Hedajat, Ahmad Shamloo – forfattere og bøker som Shafieian med denne utgivelsen introduserer til den norske litterære offentligheten. I tillegg inneholder boken samtaler om litteratur med Henning Hagerup og Gunnar Wærness.