Skinnende døde

Det er år 1366 etter den iranske solkalenderen, og 1987 etter den gregorianske, og jeg er syv år, like gammel som krigen mot Irak, på flukt i en liten landsby uten strøm, i nærheten av Khorramabad.

Skinnende døde tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. I et sansevart og billedrikt språk skriver Shafieian fram en dramatisk barndom hvor krigen mot nabolandet avløses av krigen mot egne myndigheter: Her er detaljerte, levende beskrivelser av stemningen i byene, også i kjølvannet av de kjemiske bombingene, side om side med beretninger om hendelser i de venstreradikale miljøene, med arrestasjoner og henrettelser av intellektuelle og opposisjonelle, slik de ble opplevd av et barn.

Skinnende døde er en roman om minner, om tilhørighet, et barndomshjem og en dyp kjærlighet til familie og venner.

Kåret til en av årets ti beste bøker i 2022 av Aftenposten. Kåret til en av årets beste bøker i 2022 av Vårt Land. Kåret til en av årets beste bøker i 2022 av Klassekampen

«… en roman av usedvanlig kvalitet.» – Even Teistung, Klassekampen

«… dypt bevegende. » – Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten

«Jeg kan ikke huske å ha lest noe liknende siden jeg leste Thomas Bernhards barndomserindringer.» – Arild Linneberg, Vagant

«… [ein] roman som skil seg ut i den norske bokheimen …» – Odd W. Surén, Dag og tid

«De første små tegnene på krig og diktatur er ypperlig balansert mot på samme tid mer personlige og allmenne observasjoner, og av lokalkunnskap av den typen man ikke kan lese seg til i oppslagsverk.» – Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet

«Den som tror at Skinnende døde er en distansert og fragmentert beretning om traumeerfaringer, vil raskt forstå at det ikke stemmer. For romanen er gripende.» – Eirik Riis Mossefinn, Bokvennen Litterær Avis

«Jeg får opplevelsen av å befinne meg på innsiden av ayatolla Khomeinis islamske republikk. (...) Shafieian skriver et sobert bokmål. Det er billedrikt, slik det gjerne blir når en poet debuterer som romanforfatter. (...) Skinnende døde gir en unik følelse av å få privilegert tilgang til et samfunn og en tid som er forbi.» – Knut Hoem, NRK