Prosa 06/09

ÅRETS VIKTIGSTE NYKOMMER i Prosas spalter har vært «Prosa-lista»: Tre norske og tre oversatte utgivelser har havnet i eksklusivt selskap i hvert av årets seks nummer. Hele 200 titler er vurdert, og mangfoldet og kvaliteten i disse bøkene har imponert Prosa-panelet. Det er flere enn de 36 utvalgte som kunne vært på listene (se titlene på prosa.no/prosa-lista).

Man skulle tro at norsk bokhandel ville ønske å være én viktig formidlingskanal for sakprosa av høy kvalitet. Men nei. Fra mai i år har det skjedd endringer i bokhandelens innkjøp av nye bøker, med drastiske konsekvenser for store deler av sakprosaen. «Færre bokhandler enn før abonnerer på en stor bredde av sakprosa­bøker,» skrev bladet Bok og samfunn i slutten av oktober. Få vanlige lesere aner noe om disse abonnementsordningene. Men den som tror man finner årets bøker i dagens bokhandler, må tro om igjen. Det er særlig sakprosaforfattere og -forleggere som erfarer at årets nye abonnementsordninger, som er en del av Bokavtalen mellom Bokhandler­foreningen og Forleggerforeningen, er dårlige ordninger for ny, norsk litteratur.

Årsaken er innholdet i dagens fire abonnementstyper, og hvilket av disse bokhandlene velger. Det såkalte breddeabonnementet, der bokhandelen får tilsendt et «førsteeksemplar» av all ny skjønnlitteratur og sakprosa, velges nå av langt færre, 52 mot tidligere 116 bokhandler. Over halvparten av Norges viktigste bokhandler har i år altså sagt nei til å motta ett eksemplar av årets bøker. De velger heller abonnement som er knyttet opp mot Kulturrådets innkjøpsordninger – som for sakprosaens del er svært selektiv. Ett av abonnementene, som ca. 150 bokhandler har valgt, ekskluderer sakprosaen helt. Når det viser seg at de nye abonnements­ordningene har gitt så uheldige utslag for sakprosaen, bør bransjen diskutere og finne alternativer snarest mulig.

Jeg håper forleggerne lykkes med å få mer kvalitetssakprosa inn i kjedifiserte norske bokhandler. I konkurransen med andre steder kundene kan kjøpe bøker, er vel bokhandlene tjent med å gi oss mange gode grunner til å kikke innom ofte? Også når e-boka kommer for fullt, er det uklokt å skape inntrykk av at fysiske bokhandler er forutsigbare bestselgerpushere.

Uansett bokhandelkjedenes utvikling tror jeg forlag og forfattere gjør klokt i å styrke og utvikle alternative, nettbaserte salgskanaler – også med tanke på de til dels absurde rabattene bokhandelkjedene nå krever. Hvis ikke norsk bokhandel klarer å inspirere kjøperne til å stikke innom og kikke, må forfattere og forleggere selv inspirere dem til å klikke seg fram til kvalitetsbøkene.