I dag hadde jeg helst ikke villet møte meg selv

En ung kvinne sitter på trikken på vei til et forhør med major Alba i sikkerhetstjenesten. Hun skal være der presis klokken ti. Trikken stopper, nye passasjerer kommer på, og samtidig driver biter av livet hennes forbi i minnet: barndommen i den lille landsbyen, deportasjonen av besteforeldrene, det halverotiske forholdet til faren, det naive ekteskapet med "parfymekommunistens" sønn, og de gylne øyeblikkene av lykke med Paul, selv de gangene han drakk. Hun har tatt denne trikken mange ganger før. Hun har blitt innkalt til forhør mange ganger før. Men denne torsdagen skal alt bli annerledes. Herta Müllers roman I dag hadde jeg helst ikke villet møte meg selv gir et foruroligende bilde av livet i et diktatur, hvor sikkerhetstjenesten finnes overalt, selv der man skulle tro det fantes en vei vekk - som i språket, i minnet, i latteren. Romanen beskriver et liv som hele tiden må leves på grensen til galskapen, og man blir tvunget til å ta valget mellom livsløgnen og fornuftens kollaps.