Øyeblikksarkiv

Janne-Camilla Lysters første diktsamling kretser rundt et kvinnelig jeg og dette jegets svært fysiske og drømmeaktige følelse av oppløsning og forsvinning. Boka er, som tittelen indikerer, et slags arkiv eller album av bilder, minner og tilstander. Bildene springer ut av en manglende respekt for fysiske lover og grenser, og skaper en følelse av noe som samtidig er svært skjørt og eksplosivt. Identitetene, rommene og stedene i denne samlingen er svært ustabile. Dette er jeg-lyrikk, men det jeget som etableres (i relasjon til ett eller flere "du") framstår som tilnærmet identitetsløst - det dukker opp og forsvinner på samme tid. Vel å merke uten at jeget stivner i en offerposisjon. Ustabiliteten er nemlig ikke bare negativ, i mange av diktene oppleves snarere mangelen på konsistens som en slags triumf over materien.

massetettheten er blitt kraftig redusert det siste året,

og snart er jeg gjennomsiktig

snart er det jeg som blir knust når jeg hiver meg mot glass

snart er jeg bare en stille gjenspeiling i øya dine

som forsvinner hvis du blunker.