Anne Beate Maurseth
05.05.08:
Baudrillard skriver om Santa Barbara, denne lille vakre byen i California, hvor jeg har bodd en tid. Her, mellom gardenia og eukalyptus, blant planteartenes mangfold og menneskeartens monotoni, befinner den realiserte utopiens grusomme skjebne seg. En parafrase av hans resonnement vil kunne fremheve at alle husene i denne byen likner filmkulisser og det er ingenting som skorter på den falske sinnsroen og det behagelige livets besnærende tiltrekningskraft. De grønne plantenes infame allestedsnærværelse, er kanskje likevel mer en dødens besettelse enn et tegn på fruktbarhet? Fjellene, havet, palmene, bilene, motorveien, the mall, kvinnene og barna, familien, er lysende eksempler på suksess og vellykkethet… I korthet, alt det vakre som befinner seg i Santa Barbara vitner kanskje bare om at døden endelig har funnet et ideelt hjemsted. Her er alt vakkert, rolig, behagelig, vennlig og... numment.
Jeg bor i en villa med utgang til hage og svømmebasseng. Utsikt til havet. Palmene stikker karakteristisk frem og danner en linje ved strandkanten. Firfisler og aloe vera, fiken- og appelsintrær. En meksikansk gartner kommer en gang i uken, vanner og luker, med stråhatt, rake og sprøytemidler. Så blir det fint her jeg bor. Det blir så fint! Keep America clean. Det lukter så godt i Santa Barbara nå. Sitrustrær og jasminbusker i blomstringstiden.
