Omars siste dager

3. juli 1953 ble Andreas H. intervjuet i Fædrelandsvennen i forbindelse med en observasjon av en UFO over Soltjønn i Finsland. Femti år senere er sønnen hans Adrian i hjembygda for å besøke ham. Faren er døende og ligger på et sykehjem. Ved sengen hans og i bilen etterpå på vei til barndomshjemmet driver minnene igjennom Adrian, om karnevalet i herredshuset da han var barn, om kalven som faren drepte, om Maria og elven, og om Omar som også så UFOene oppe ved Soltjønn. Like etterpå forsvant han. Hva var det Andreas og Omar så? I dagboken han etterlot seg står det: 'Dette er ikkje menneske.'

I Omars siste dager lever de døde videre blant de levende. Romanen beskriver et dødsrike, en underverden, der fortid og samtid glir over i hverandre, og alle ting skjer samtidig. I et lyrisk språk beskriver Gaute Heivoll Adrians reise, i tid og rom, blant mennesker og de som ikke er det.

Gaute Heivoll (f. 1978) debuterte i 2002. Omars siste dager er hans første roman. For den ble han tildelt Tiden-prisen.
_________

Om Omars siste dager (2003):

"Her kan vi vente oss det helt store."
Knut Ødegård, Aftenposten

"Det er en fryd å lese Omars siste dager med dens mange elegante metaforer og beskrivelser av mennesker, av landskap, av minner ... Dette er en roman som er oppsiktsvekkende i sitt sikre og tidvis virtuose språk."
Turid Larsen, Dagsavisen.

"Heivoll er ung (født i 1978), og det er all grunn til å stille store forhåpninger til hans framtid som forfatter. At vi kan vente oss mye av ham, er hevet over tvil. En så magisk roman som "Omars siste dager" er det sjelden at folk i den alderen makter å meisle ut på en så litterært tilfredsstillende måte."
Øystein Rottem, Dagbladet

"For Heivoll utmerker seg gjennom hele romanen med en fantasirik oppdagertrang som driver lesningen fremad og gjør den spennende ... Skildringene er utført i et originalt språk, spekket med djerve og presise metaforer."
Frode Helmich Pedersen, Morgebladet