Filosofisk supplement 3/2008 – Død

Døden - er den ikke samtidig det mest seriøse og det mest banale man kan snakke om? Døden er en uunngåelig skjebne som innebærer tilintetgjørelsen av hele ens eksistens, av alt i all evighet, men samtidig også bare dette, det banale faktum at jeg vil dø, at jeg alltid har vært gammel nok til å dø. Slik kan den sies å være enorm, grandios, ufattelig, idiotisk, tom og intetsigende på en gang. Denne veldige spenningen i tanken om døden gjør den til et spesielt vanskelig tema å behandle, idet den kan være det mest sentrale, eksistensielle motiv og det mest trivielle, dagligdagse faktum. Kunne man ikke i denne sammenheng lagd et galleri av filosofene utfra hvordan de opplevde døden: om døden kastet dem ut i den dypeste fortvilelse, om den ble anerkjent med en likegyldig kulde, eller om den ga opphav til en triumferende og befriende bejaelse? Et galleri som starter med angstfulle og sortkledde tyskere, sammen med en danske, fortsetter med rasjonalister, empirister, pragmatister og diverse modernister, videre forbi mer religiøst motiverte tenkere, før det ender med berusede, livsglade grekere?

Døden kan dog ikke begrenses til religiøse, metafysiske og eksistensielle spørsmål, idet en rekke politiske, etiske og vitenskapelige problemstillinger retter seg direkte mot spørsmålet om død. Skjønt med spørsmålet om død kan det virke som at skillene mellom disse ulike disiplinene, disse ulike måtene å stille spørsmål på, svekkes og begynner å flyte over i hverandre. Dette kommer godt frem i Eirik Høyer Leivestads artikkel «Fra retten til død til makt over livet . og tilbake igjen?». Med utgangspunkt i Foucault og hans begrep om biopolitikk legger Leivestad frem hvordan ulike vitenskapelige disipliner faller inn under et politisk narrativ i forhold til spørsmålet om døden, og hvordan det finnes sterke forbindelseslinjer som visker ut klare skiller mellom politikk, vitenskap og makt. Videre diskuterer Leivestad hvordan Agamben utvikler begrepet om biopolitikk til en samfunnsdiagnose som ender i et begrep om thanatopolitikk.

En annen sammenkobling av disipliner, mer bestemt mellom metafysikk og etikk, forekommer i Anniken Fleisjes artikkel om Hume og Kant sine etiske synspunkter på selvmord i «Frihet til å dø?». Foruten å presentere Humes liberale syn på selvmord, argumenterer Fleisje blant annet mot den vanlige oppfatningen om at Kant var dogmatisk motstander av selvmord. Hun forsøker slik å nyansere det pliktetiske forhold til selvmord ved å hevde at Kant nedfeller et metafysisk/etisk postulat om at moralen må settes høyere enn livet, som i enkelte tilfeller gjør det moralsk forsvarlig å begå selvmord.

Imidlertid finnes det sterke strømninger i filosofien som forsøker å avgrense og definere ulike måter å forholde seg til døden på, der de empiriske vitenskapene og ulike former for doxa gjerne fremstilles med en overfladisk forståelse av dødens betydning, i motsetning til den essensielle og inderlige filosofiske forståelse. I denne sammenheng forsøker jeg i «Ansvar til døden som filosofiens begynnelse» å argumentere for at det finnes en dyp intimitet mellom filosofi og død, eller mer nøyaktig at filosofi begynner med et bestemt forhold til døden. For å bygge opp dette argumentet, undersøker jeg Platon og Heidegger sine synspunkter på død med utgangspunkt i spørsmålet «hvem har rett til å snakke om døden?»

Heidegger og hans forståelse av døden tas opp også av Pål Rykkja Gilbert i «Sein zum Tode», men denne gang med utgangspunkt i Aristoteles. Gilbert foretar en nøye lesning av Heideggers redegjørelser for væren til døden, og forsøker å lese disse inn i et aristotelisk rammeverk. I sentrum av dette forsøket står sammenhengen mellom Heideggers begrep om egentlighet og Aristoteles. begrep om den praktiske fornuft, som vurderes opp mot spørsmålet om det gode liv.

God lesning!

Anders Fjeld, redaktør

ARTIKLER

FRA RETTEN TIL DØD TIL MAKT OVER LIVET - OG TILBAKE IGJEN?
Eirik Høyer Leivestad

ANSVAR TIL DØDEN SOM FILOSOFIENS BEGYNNELSE - Hvem har rett til å snakke om døden?
Anders Fjeld

FRIHET TIL Å DØ? - To ulike perspektiver på det (u)etiske ved selvmord
Anniken Fleisje

SEIN ZUM TODE - An Aristotelian Interpretation of Heidegger's Being-Towards-Death
Pål Rykkja Gilbert

VITA BREVIS, MORS IMMORTALIS - Gjendikting av trettini linjer frå De Rerum Natura av Lukrets
Eirik Ørevik Aadland

MEDITASJON OG FILOSOFI
Kjell Madsen

NANCY CARTWRIGHT - Philosophy of Dappled Things
Gry Oftedal

TORIL MOI - Hundre år med Simone de Beauvoir
Klara Furuberg

KIRAS URANRAKELIGE VEIER - Death Note 1
Kristian Egil Batta Torheim

DØDELIG GIFT - Collapse IV: Comcept-Horror
Jonas Jervell Indregard