Filosofisk supplement 4/2011: Jubileumsnummer

Filosofisk supplement (Fs) er et studentdrevet tidsskrift tilknyttet Program for filosofi og idéhistorie ved UiO.

Filosofisk supplement har nå nådd sin 25. utgivelse. Vi ville stille spørsmål ved kunnskaps- og vitenskapssynet som vinner terreng i disse dager, synet ifølge hvilket vitenskap og studier skal være nyttig og tjene praktiske hensikter, ifølge hvilket forskning og studier er instrumenter. Spørsmålet antyder at vitenskapene burde hatt noe filosofien fortsatt har, men det er ikke gitt. Hvorvidt filosofien har noe den skulle sagt om kunnskap og vitenskap, og omvendt, hvorvidt vitenskapen har noe å si for filosofien, er åpne spørsmål. Mange av tekstene i bladet kan leses i lys av dem.
 

Metafysikk og Vitenskap

Filosofien ligger på sitt mest filosofiske langt unna den stereotype vitenskap. Der filosofien stunder mot og hinsides stjernene, insisterer vitenskapen på nøkternhet og etterprøvbarhet. «Metafysikk» har i mesteparten av det siste hundreåret vært et skjellsord. Mange har latt filosofien henvise til tenkningens bakrom: Hva som foregår der er et pirrende spørsmål alle aner svaret på, men likevel er man i dagslyset enige om at det ikke er et sted for godtfolk, at man i Luthers og hederlighetens navn bør holde seg i skinnet og hengi seg til noe som gir resultater. For lenestolsforskerne er det dog i disse dager grunn til å glede seg. Metafysikken kommer gradvis til live igjen. Resultatene fra CERN ryster dem som så naturens mysterier oppklart rundt neste sving, og gir på ny rom for spekulasjonen. Vi bør håpe at resultatene viser seg holdbare, ikke fordi vitenskapen trenger en smekk på lanken, men fordi dogmers fall sporer til nytenkning, og hvis vitenskapen ikke lenger selv er sikker, kan ikke filosofiens største vitenskapstilhengere unnlate å stille spørsmål ved dens sikkerhet.

Visdom, Smak og Karaktertrekk

Først i dette nummeret finner vi Andreas Fjellstad og Henning Næss’ svar på om vitenskapene har mistet kjærligheten til visdom. Fjellstad tok førsteplassen, Næss andreplassen i essaykonkurransen. De behandler spørsmålet på to vidt forskjellige måter, måter som viser bredden i filosofiens forhold til vitenskapen. De kan med fordel leses som kommentarer til hverandre. Videre har vi Jens Kristoffer Haugs utlegning av smaksdommen hos Kant: Hvordan kan smaken si noe objektivt om verden når den ikke sier noe allment om det partikulære? Tomas Midttun Tobiassen har fra Rutgers University, New Jersey, bidratt med en tekst om forholdet mellom etikk og empiri. Han hevder at vi på bakgrunn av psykologiske forskningsresultater bør utvikle en etikk som tar hensyn til situasjonene folk befinner seg i fremfor karaktertrekkene som gir seg uttrykk i situasjonene. Reier Helle gir tilsvar til Tobiassen. Han hevder empiriske resultater spiller en underordnet rolle når man diskuterer etikk. Her har vi en god gammeldags disputt i emning. Tobiassens svar og forsvar kommer på trykk i nærmeste fremtid.

Wienerkretsen i Oversettelse og Filosofi ved UiO

Hilde Vinje har oversatt et utdrag fra wienerkretsens programerklæring. Wienerkretsen regnet det for vitenskapens oppgave å si noe substansielt om verden; filosofien skulle bistå med logiske analyser og begrepsoppklaring. Videre har vi tillatt oss å være litt navlebeskuende: Ørjan Steiro har skrevet om sitt forhold til Filosofisk supplement, mens Espen Stabell har skrevet om hva slags supplement Filosofisk supplement bør være. I tillegg har vi intervjuer med Heine Holmen (gjennomføringsstipendiat ved IFIKK/CSMN), Hedda Hassel Mørch (stipendiat ved IFIKK) og Jonas Jervell Indregard (stipendiat ved IFIKK). Her finner man panpsykisme, Kants indre sans, handlingsfilosofi og mye mer. Vi kan også by på masterkritikk ved Ruben Solér og reisebrev fra Rutgers.