Prosa 02/10

– TENK OM VI KUNNE PAKKE med oss ett lesebrett i stedet for mange papirbøker da, sier jeg. – Og hvordan funker liksom det på stranda? spør niåringen. Vi snakker om påskeferien, som for første gang skal tilbringes i sandfulle omgivelser.
    Niåringen har et poeng: I noen situasjoner er en rimelig papir­pocket fremdeles å foretrekke framfor dyrere og mer sensitive leseplattformer. Likevel, e-boka er kommet for å bli, selv om vi – særlig i Norge – ennå er i startgropa. Vi er mange som tror at p-boka og e-boka vil leve side om side i årtier, og brukes i forskjellige situasjoner, til likt og ulikt innhold.
    Nettopp derfor er regjeringens, med finansminister Johnsen i spissen, nei til momsfritak for e-bøker uforståelig. Dette skal gjelde både norske og utenlandske e-bøker, noe som betyr at Finansdepartementet i stedet for å gi plattformuavhengig momsfritak, vil utvikle et system for å kreve inn moms på e-bøker kjøpt fra utlandet (disse er momsbelagt også i dag om beløpet overstiger momsgrensen, men systemer for å kreve inn momsen finnes ikke).
    Snakk om å gå baklengs inn i framtiden! Man er fristet til å tro at papirprodusentene har sterke kontakter i regjering og departement. Og momsinntekter på e-bøker vil uansett være mikrobeløp i statsbudsjettet. Staten kan heller øke innsatsen på områder der det i dag svindles momsmilliarder. Dagens momsfritak for bøker, som har vært en litteraturpolitisk suksess, bør ikke bortfalle bare fordi de samme skrevne ordene tilbys leserne med en annen teknologi. Siden vi kjøper stadig flere bøker elektronisk, er dette i realiteten en gradvis nedskalering av den støtteordningen som momsfritak har vært for norsk litteratur. En slik endring bør ikke skje uten massiv kulturpolitisk debatt. Denne må kulturminister Huitfeldt delta i mer aktivt enn hittil, og ikke overlate til finansminister Johnsen og hans statssekretærer å fronte.
    De to argumentene mot momsfritak for e-bøker som Finansdepartementet kjører er 1) at det vil uthule momssystemet å gi nye fritak og 2) at hva som er en elektronisk bok er vanskelig å avgrense, og dermed også hva som skal inn under et momsfritak. Til det første er det kun å si at dette ikke er ett nytt fritak, men en teknologinøytral forlengelse av et eksisterende fritak. Til det andre kan man kort og godt innvende at avgrensingsproblematikken også gjelder dagens bøker: Alt fra akademiske antologilefser til bildebøker har momsfritak. En styrtrik og liten språknasjon som Norge har råd til å gi momsfritak til et mangfold av bøker – uansett leseplattform. «Alle andre steder enn stranda er jo lesebrett smart,» sier framtidens bokkjøper og -leser.

KARIANNE BJELLÅS GILJE | redaktør