replikk # 32

Tidssskriftet Replikk er en tverrfaglig publikasjon med hovedvekt på samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagtradisjoner som utkommer med to temanumre årlig. Redaksjonen vurderer og trykker tekster av alle sjangre, men vektlegger akademiske artikler og essays av høy kvalitet, og etterstreber så stor variasjon i faglig bakgrunn og perspektiv som mulig. Et stort fokus på forankring i studentmiljøet, spesielt i Bergen, gjør at bidrag fra studenter på høyere nivå og skribenter tidlig i karrieren fremheves, men også etablerte forfattere slipper til.

Replikk #32 tar for seg nederlaget. I nummerets ti tekstbidrag belyses tilværelsens mørkere sider fra blant andre litteraturteoretisk, politisk-filosofisk og skjønnlitterært hold. Clemet Askeim og Bård Hobæk innleder nummeret med en kritikk av den politiske handlekraftens død med utgangspunkt i Frederic Jamesons fremtidsarkeologi. Arne Treholt gir den norske rettsstaten en slagside, før ordet gis videre til Torgeir Bangstads reise i industriruinens landskap av minner. Alexander Carneras tekst om Gombrowicz og umodenhetens totalitære former leder inn til Erlend Våganes innblikk i den polske nasjonalånden, gjennom Adam Mickiewicz' forfatterskap. Grethe Fatima Syeds tekst om det tyngste av nederlag i døden, samt Ole Skogseides undersøkelse av kun delvis vellykkede parodiske romaner leverer nummerets litteraturstudier, mens Stina Vogt beærer oss med egenproduserte skjønnlitteraære tekster under tittelen «Det sies jeg har et hjerte». Christine Valde tar for seg forholdet mellom politisk engasjement og forskningsmessig nøytralitet i det britiske Insitute of Race Relations, og Torstein Krossnes har forfattet en bokanmeldelse av Truls Wyllers Hva er Tid, nummeret minst temariktige bidrag. Replikk er særskilt stolte over å presentere nummerets kunstbidrag, Miia-Liina Tommilas «In love with Bruno», en studie i ubåtbunkeren Brunos
uutnyttede potensial.