Billedkunst 1/2019

Årets første utgave av Billedkunst handler om å fjerne og lanseres på Black Box teater tirsdag 26. februar. Kunstneren Liv Bugge (f. 1974) er intervjuet både i papirutgaven og er med i en samtale denne kvelden.

Bugges kunstprosjekt To accept theirs, to make it mine, to wish it for myself (2018) utgjør en svært sammensatt og interessant optikk for å se på forskjellige nivåer av det å fjerne noe. Prosjektet består av avstøpninger av merker laget av innsatte i Ullersmo og Eidsberg fengsel: skrapemerker, tegninger, uttrykk for voldsomhet, omsorg eller aggresjon. Merkene er laget av mennesker staten har tatt vekk fra det åpne samfunnet, individer som har fått fjernet sin frihet. Dette er merker i fengselsarkitekturen – i vegger, dører, bord – som vanligvis, fra det offentliges perspektiv, vil være enten hærverk eller uinteressante manifestasjoner av den innestengte kroppens markeringsbehov. Om ikke Bugge tok vare på dem ville de derfor sannsynligvis blitt fjernet av fengselsvesenet. Arbeidet tar altså vare på noe igjennom kunsten som ellers ville blitt borte. Samtidig er avstøpningene fjernet fra allmennheten siden kunsten er satt tilbake i fengslene de opprinnelig ble laget i. De er primært tilgjengelige for fangene selv og fengselsvokterne. Derfor kan vi videre spørre: Og hva slags rolle spiller kunsten i dette dobbeltspillet mellom loven og samfunnet, synlighet og usynlighet? Hva betyr i det hele tatt alle disse nivåene av fjerning?